Flertallspartiene skal ha ros for at de har prioritert å utarbeide en kommunedelplan for kultur (heretter kalt kulturplan). KrF har store forventninger til kulturplanen. Det er bare så synd at starten på arbeidet skjer slik det skjer.

Planprogram
Ved oppstarten av et planarbeid av denne typen kreves det at kommunen utarbeider et planprogram, som forklarer hvordan planprosessen vil bli gjennomført. Kommunen skal også sørge for å gjøre de mest aktuelle spørsmålene i planarbeidet kjent på en måte, slik at de kan bli gjenstand for offentlig debatt. Det er ikke tilfelle med planprogrammet kommunestyrets flertall i sitt januarmøte vedtok å sende på høring. Planprogrammet er fullstendig innholdsløst. Det angir ikke en eneste mulig problemstilling for selve kulturplanen.

Innholdsløst
Kommunestyret har gjennom to planprogrammer, bare det siste året, høstet erfaring med denne dokumenttypen og denne fasen i en planprosess; planprogrammene for Rv4 og for sentrumsplanen.
Etter vår oppfatning har vi gjennom disse to lagt en mal, et nivå på hva et planprogram er, hva det skal inneholde, hva det skal avklare, hva som er den innholdsmessige forskjellen mellom planprogram og selve planen. Forskjellen mellom de to planprogrammene og planprogrammet for kulturplanen er påfallende. Der planprogrammene for Rv4 og sentrumsplanen beskriver problemstillinger som planprosessen og planen vil belyse, utrede, avklare og beslutte, - hvilke mål en legger som premisser og hvilke valg en står overfor – er planprogrammet for kulturplanen fullstendig innholdsløst.

Hva vil man?
KrF tror dette skyldes en av tre grunner:
• Enten vil ikke flertallet love noe for tidlig på et område som kultur
• Eller så vil en ikke utrette noe, planarbeidet er mer en plikt
• Eller så evner en ikke, eller er ikke kreative nok, til å vite hva en kulturplan bør omfatte.
    KrF mener kulturen i Nittedal trenger en ny giv. Vi vil peke på en del områder, som samtidig er problemstillinger KrF mener planprogrammet burde trukket opp som aktuelle spørsmål og alternativer, valg vi står overfor i selve planen.

Kulturbegrepet
Kulturbegrepet er ikke definert. Er det det utvidede eller det tradisjonelle kulturbegrepet? Det omtales ikke i planprogrammet, men en tolker det slik at det er det utvidede kulturbegrepet som legges til grunn, i og med idrettsorganisasjonene er omtalt i opplegget for medvirkning. Men er dette hensiktsmessig, hva ønsker en å oppnå? Selv om det kan framstå som overraskende, vil KrF hevde at kulturplanen bør omfatte det tradisjonelle kulturbegrepet, inklusive kunst. Idretten er så omfattende at det krever egen plan, delvis har vi egen plan for idrett.

Maktforholdene
Hvilken rolle spiller det at kommunestyret forsøker å gi retning for kulturpolitikken? Hvilke krefter, aktører og holdninger legger premissene for de kommunale prioriteringene og tilskuddene? KrF vil hevde at det i de siste tiårene har skjedd en maktforskyvning mellom politikk, administrasjon og kulturlivet i kommunen. Er denne ideell i dag?
    Det framstår som et paradoks at kommunen generelt går i retning av økt brukermedvirkning, mens politikerne tar makta fra brukerne i kultursektoren. Kanskje er vi i ferd å se et skille mellom forhold som koster og forhold som ikke koster. Det som ikke koster (produksjonen) får kulturlivet ta ansvaret for, der hvor kulturen koster blir kulturlivet overkjørt. Planprogrammet burde ha varslet om planarbeidet vil ta opp problemstillingen eller ikke.

Dette er det første av to innlegg hvor Krf-politiker Tore Berg tar for seg kommunedelplanen for kultur.