…annet enn for sin egen kommune.  På Østlandssendingen lørdag 17.4.10 uttaler Rælingens ordfører, Øivind Sand, at tettstedsutviklingen, i valget mellom å skje i Marka eller på dyrka mark, må skje i Marka. Dyrka mark er hellig, Marka må frigis for utbygging.
    Det kan være tilfelle i Rælingen, men Sand gikk ut med dette som en allmenn strategi for kommunene på Romerike. Det blir helt feil.

Planstrategi eller
stedsstrategi?
Kommunene på Romerike skal, etter påtrykk fra sentrale myndigheter, utarbeide en såkalt felles planstrategi. Det betyr en strategi for et framtidig utbyggingsmønster. Sand sin uttalelse kommer derfor på et viktig tidspunkt. Men som forslag til felles utbyggingsstrategi for vår region har ikke Sand løsningen. Det skyldes særlig to forhold:

   1. I likhet med mange andre som legger premisser for videre utbyggingspolitikk, er Sand mer opptatt av arealforvaltning enn stedsutvikling. Forbausende nok, men dessverre godt i tråd med norsk plantradisjon, er Sand mer opptatt av hvordan arealene der folk ikke bor skal forvaltes, enn der folk bor. Det er viktigere å ha en politikk for dyrka mark og for Marka enn for tettstedene og stedsutvikling.
    Sand burde stilt seg spørsmålet om hvilke områder som egner seg for videre stedsutvikling, i forhold til eksisterende stedsstruktur, offentlig transport, service- og kulturtilbud m.m. Da ville bruk av dyrka mark eller Marka til tettstedsutvikling gitt seg selv, ut fra situasjonen en har i hver enkelt kommune.
    2. Sand lanserer antakelig en god utviklingsstrategi for Rælingen, men den kan ikke overføres til strategi for hele regionen.   Dersom det skal nedfelles som en felles strategi for Romerike at tettstedene konsekvent skal utvikles i Marka, og ikke på dyrka mark, vil det mange steder videreføre et fragmentert utbyggingsmønster, som ikke gir god stedsutvikling. Gode steder handler om komplette steder.

Regional planstrategi
Riktig regional planstrategi (eller utbyggingsstrategi) må bygge på tre sentrale prinsipper:
    • Strategien må bygge videre på eksisterende stedsstruktur i hver kommune, hovedsakelig må all vekst skje i kommunesentrum
    • Strategien må utvikle kvalitative og komplette steder
    • Strategien må være langsiktig (50-100 år)
    En må selvsagt ha kontroll med evt nedbygging av dyrka mark (ref. tredje kulepunkt), men vi kan ikke skjerme dyrka mark fra utbygging dersom tettstedsutvikling på dyrka mark i en kommune gir den beste stedsutviklinga, dvs. gir de beste rammene for folks liv, gir størst miljøgevinst og gir beste lokalsamfunnsutvikling.