Siste artiklerSiste artikler Siste artikler
 
 
 
Kulturvandalisme og elitekultur i Nittedal

 


Av Linda Mellingen        Publisert 18.06.2010 kl. 10:31 Skriv ut siden Tips en venn

Del artikkelen på Facebook

Kjære Tore Berg og likesinnede, hva gjelder ønsket utbygging av arealene rundt Mo gård. Jeg er en alminnelig borger, med kontakt med kultur i mange områder jeg befatter meg med. Vanskelig å unngå det. En ting har jeg imidlertid merket meg; kultur, kjære dere, er mer enn det som kan finne sted i et kulturhus. Eller i en pseudoitaliensk kafé med dyre bakevarer.

Helse i hver hest

Jeg elsker hester, og gjennom min hesteinteresse har jeg over årene hatt gleden av bekjentskap med mange mennesker som har beriket mitt liv med sin kunnskap, og sitt engasjement for så vel dyr som natur, og mennesker. Jeg sier ikke at ikke den motsatte siden av skalaen også er/var representert i miljøet, men min erfaring er at den første er klart overrepresentert.

Å jobbe seriøst med et stort dyr, for dyrets beste, og egen sikkerhet, innebærer tilegning av empati, kunnskap og konsekvensanalyse. Det forutsetter – eller videreutvikler – tålmodighet, og er som regel bidragende til bedret helse, så vel fysisk som psykisk. Klokere hoder enn mitt har fastslått sammenhenger der. Se alle rosord om Glittre, med samspill mellom ungdommer og dyr – og nå vil enkelte krefter ødelegge for ridesenteret på Mo?

De av oss som evner det, vil på Mo se mennesker fra 8 til 80 som opplever, og lever i, symbiose med dyr. Ponnier med lurvete lugg stelles av ponniforelskede småunger, det er turhester som er blitt noens beste venn etter mange års eie, og er til glede for fórryttere innimellom. Det er westernhester som med sin eier konkurrerer på varierende nivåer i en form for atletisk westernfriidrett, til dels av akrobatisk og krevende type.

 

“Kreasjonen” av et samarbeid som dette forutsetter øvelse, konsentrasjon, kunnskapstilegning og utholdenhet fra så vel over- som undersiden av sadelen. Det er også spansk ridehest der nede, for bl.a. barokkridning – noe av grunnlaget for den Spanske rideskolen i Wien. Kall det gjerne en gammel type klassisk ballett for hest og rytter, Utfordrende, og i sannhet en fryd for øyet og sinn.

 

Begjærer indrefileten

Men, nå spøker det for beitet som disse vel elskede, samt gledes- og miljøskapende dyrene er avhengige av for trivsel og overlevelse. Enkelte vil helst også annektere gården. Uten beite, for ikke å nevne gård, ingen hester. Det er muligvis frivolt, men ikke desto mindre naturlig å slutte at det kulturlivet som utøves på Mo gård, vurderes av Berg & Co. som så lite verdifullt; at det kan saneres. Action speaks much louder than words.

 

Indrefileten i Mo-området, har hr. Berg kalt området hestefolket ”beslaglegger”. Og jeg som trodde at det å begjære en annens eiendom var et klart brudd på de 10 bud?

 

Kultur er også holdninger

Kulturbegrepet brukes spesielt til å betegne menneskelig aktivitet i samfunnet, til forskjell fra for eksempel natur. Kultur er også til en viss grad holdninger, verdier og normer som er rådende hos en viss gruppe mennesker eller en organisasjon. Kultur kan også anses som en foredlende prosess på det åndelige område hos et individ eller samfunn; syn som ligger til grunn for hevdvunnen fremgangsmåte og skikk og bruk.

 

Barn og voksne lærer seg gammel kultur på og rundt Mo gård. Store og små ryttere kan påvirkes av, og lære av, de beste på de forskjellige områdene, da det faktisk har blitt samlet utrolig mange spesielt kunnskapsrike mennesker på dette senteret. Noen har reist rundt i sin søken, på kunnskap, og følgelig sitt tilbud til hestefolket.

 

Ridekunstens Touch of Dance

Du snakker vakkert om småindustri, og aktivitet i “din” lille Mo-landsby. Kjære, aktiviteten finnes der allerede – oppstått på naturlig vis, som i dine kjære landsbyer sørpå.  Hva med dem som har investert i ridehuset for å holde seg, og ridemiljøet i gang – og forsøke å skaffe seg et innkomme? De har en stor del av sin kundemasse fra miljøet på Mo gård.

 

Der har folk også sitt virke ut ifra selve lokalene og stallene på Mo gård. Mange har jobbet årevis, og investert mye penger og tid i å bygge opp sin virksomhet. I deres ”tilbud” brukes nærheten til innendørsbanen for arrangementer – ridekunstens Touch of Dance om du vil – nok en liten symbiose. Ikke nå mellom forskjellige arter, men forskjellige forretningsarter og tilbud. Dette kan ikke uten videre relokeres.

 

Og jeg må jo spørre; betyr dette ingen ting for deg og dine? All virksomheten er til syvende og sist avhengig av beiteområder. En bonde eier og driver anlegget. Er han en selvstendig næringsdrivende, eller en salderingspost?

 

Ikke ødelegg kulturperlen!

Vær så snill, ikke rasér landbruksområder, arbeidsplasser, samt en kulturperle for mange unge og voksne i Nittedal, for din drøm om en liten Italiensk landsby, med svinedyr kaffe latte og bakevarer… og selvsagt arbeidskirke på høyden – where the animals and children once played.

 






 

(11.08.2010)
les







 

(24.05.2010)
les

 

(12.05.2010)
les




 

(12.05.2010)
les










 

(12.04.2010)
les




Ansvarlig redaktør: Jan Fossen
Copyright © 2009 Varingen
All rights reserved.


Utviklet av React Solutions AS