Nittedal kommune har brukt i underkant av 300.000 kroner på å få konsulenter fra Cowi AS til å uttale seg om bygdas næringsliv. I den endelige rapporten peker ekspertene på at Nittedal kan tjene penger på å bygge et kulturhus. Cowi mener et multifunksjonelt kulturhus både kan gi inntekter til kommunen og til butikkene rundt kulturhuset.

    Men råd fra eksperter endrer ikke det politiske flertallets syn i saken. Varaordfører Tone T. Johansen forsikrer nemlig i dagens avis at rådene ikke vil fremskynde noen kulturhusbygging i Nittedal. Hun har altså selv vært med på å bestille en rapport, som hun i etterkant vender det døve øret til. Budskapet i Cowi-rapporten bekrefter for så vidt bare det eksperter på områder og handelsstatistikker har uttrykt i lang tid: I tillegg til egenverdien i en kulturell møteplass, genererer kulturhus betydelige inntekter for den lokale handelsstanden og kommunen.

    Fremskrittspartiets Tone T. Johansen på sin side håper at private investorer nå ser mulighetene og melder sin interesse for kulturhusbygging i Nittedal. Først da kan det bli grønt lys. Kommunen skal altså ikke gjøre noe, men sitte musestille og vente på rike onkler som skal komme og tilby sine penger. Først da skal kommunen på banen - for å gi grønt lys.

    Det er ikke slik det fungerer. Selvsagt må det private aktører på banen. Men private investorer må ha et prosjekt å tro på. Så lenge det ikke engang er satt av en tomt til kulturhus, og heller ikke foreligger et prosjekt eller en plan for bygget, så er det ikke slik at næringslivstopper kommer løpende med åpen lommebok. Det er i beste fall naivt å tro noe slikt. Erfaringer fra alle lokalsamfunn som har lyktes med å bygge kulturhus, viser nemlig at det er helt nødvendig at kommunen er én av aktørene. Finansieringen er avhengig av et samarbeid mellom kommunen, næringslivet og frivillige.

    Nå er det viljen det står på i forhold til å komme videre i kulturhussaken. For det er slett ikke slik at vi har mye dårligere råd enn de kommunene som satser på kulturhus. Nittedal kommune har fondsmidler. Likviditeten er god og kassakreditt en saga blott. Vi er ute av den forhatte Robek-lista. I tillegg har vi mindre lånegjeld enn hva snittet er for våre nabokommuner. Og kommunen gikk med 19,6 millioner i overskudd i fjor. De som har vært lunkne til kulturhus har gjentatte ganger påpekt utgiftssiden ved kulturhuset. Og sluttsummen har gjerne økt litt fra gang til gang - for å virke avskrekkende nok. Inntektssiden har vært ignorert. Den har ikke engang vært del av regnestykket.

    Vi etterlyser politikere som våger å se hele regnestykket. Som tør å tenke noen tanker som rådmann og økonomisjef ikke umiddelbart tar bølgen for. Hvordan skal vi sikre oss at barn, voksne og gamle skal trives og ha lyst til å bo her og sikre skatteinntekter til Nittedal kommune i fremtiden? Noen må løfte visjonene.

«Vi etterlyser politikere
som våger å se
hele regnestykket.»