Samarbeidspartiene, som kom til makten i Nittedal etter kommunevalget for to og et halvt år siden, setter i sin samarbeidserklæring fokus på respekt for den private eiendomsretten. Kommunen skal ikke lenger i "tide og utide" true med å hente fram riset bak speilet og tiltvinge seg privat eiendom til offentlige utbyggingsformål. I Nittedal skal ekspropriasjon heretter kun benyttes der en må legge til grunn sterke samfunnsinteresser. I slike tilfeller skal eiendomsbesitter få utbetalt markedspris for grunn som kommunen med loven i hånd beslaglegger, erklærer samarbeidspartiene.
Siden Høyre og Fremskrittspartiet flyttet inn på rådhuset høsten 2007 har de gjennomført to ekspropriasjoner; Åneby vest og nå sist fra gårdbruker Jørn Onstads eiendom ved Lahaugmoen. I begge tilfellene dreier det seg om å beslaglegge privat eiendom for framføring av kommunal vei til bolig- og næringsområder.
Rett skal være rett; Åneby-saken arvet samarbeidspartiene fra de rødgrønne. Konflikten mellom utbygger av det siste nye boligfeltet på Sandmo og naboene var blitt uløselig. Ekspropriasjon var bokstavelig talt eneste gjenværende utvei for å få løst veistriden. Men markedspris kunne heller ikke Frp og Høyre betale til dem som måtte avstå hagegrunn for å få vei fram til det nye boligfeltet.
Heller ikke i Jørn Onstads tilfelle kan Nittedal kommune love å betale markedspris for den delen av eiendommen han må avstå for at den planlagte gang- og sykkelveien fra riksvei 22 til Lahaugmoen kan bygges. Utbygger tilbyr som kjent Onstad 150.000 kroner for de drøyt syv målene han nå tvinges til å selge. Onstad, på sin side, krever 800.000 kroner. Nå blir det i dette tilfellet, som på Åneby - og for den saks skyld i alle andre ekspropriasjonssaker, opp til skjønnsretten å fastsette kvadratmeterprisen.
Dette blir garantert ikke siste gang Nittedals folkevalgte må bruke rå politisk makt for å skaffe seg byggegrunn til å gjennomføre det en anser som viktige samfunnsoppgaver. Skal Rotnesbyen realiseres, slik samarbeidspartiene ønsker, går det høyst sannsynlig mot ny ekspropriasjon.
Igjen ser vi et eksempel på hvor skummel politisk øvelse det er å utstede noe som kan tolkes som absolutte garantier. Her har de fleste partier sine svin på skogen. De rødgrønne lovet i sin tid at det ikke skulle innføres eiendomsskatt på boliger i Nittedal. Det løftet holdt som kjent i drøyt ett år.