– Jeg gleder meg til alt. Til å se hvordan det er i USA, og til å oppleve en helt ny kultur. Det sier Filip Waal, som bor i Rauerskauveien, og som til høsten begynner på sitt andre år på videregående – i utlandet.

Men selv om han gleder seg, er han veldig spent også. Og han gruer seg litt til å være borte fra familien sin, og dachsen Linus (5).

Litt tilfeldig

Det er egentlig litt tilfeldig at Filip skal tilbringe nesten ett år i utlandet. For kun to uker siden ble han tildelt vertsfamilie av organisasjonen han reiser med, Education First (EF). Familien bor i Clara City i Minnesota, en by med ca 5.000 innbyggere. Familien består av to foreldre og to barn - ei jente som er ett år eldre enn Filip, og en gutt som er to år yngre.

Filip flytter inn på rommet til storesøsteren i familien, som flytter ut for å begynne på college. Moren er lærer på skolen Filip skal begynne på, i engelsk litteratur og mediefag. Dessuten har familien to hunder, en golden retriever og en terrier, så selv om Linus må bli hjemme, vil ikke Filip mangle kontakt med den logrende dyrerasen. Han møter dem 31. juli.

Rett etter at han fikk tildelt vertsfamilie, fikk Filip skoleplass ved den lokale videregående skolen også. Hadde ikke dette gått i boks, hadde det ikke vært mulig å reise. Men i utgangspunktet var det mer som skulle til.

Visste ikke

– Jeg visste egentlig ikke at det var mulig å ta ett år i utlandet som en del av videregående, før jeg så en annonse på facebook i april, sier Filip. Han gikk inn på nettsiden annonsen reklamerte for, og sjekket litt rundt. Deretter sendte han e-post til ulike organisasjoner for å finne ut hvilke muligheter som fantes for ham. Så snakket han med rådgiveren på skolen, og med det hadde snøballen alt begynt å rulle.

Etter at organisasjon og land var bestemt fra Filips side, måtte han på intervju hos organisasjonen for å bli tatt opp. Etter dette gikk han på en del obligatoriske informasjonsmøter, fylte ut "masse, masse" papirer, og søkte om visum. Det var imidlertid ikke gitt at han skulle til USA.

Ville til London

– Jeg kjenner ei jente som reiste til London for å ta ett år av videregående der.

Filip tenkte i første omgang at det ville vært enklere fordi det er nærmere Norge.

– Men det viste seg at jeg ikke ville fått det samme opplegget godkjent, sier 17-åringen, som nettopp er ferdig med første året av videregående på medier og kommunikasjon ved Sørumsand vgs. For å få riktig studiekompetanse til å begynne rett i 3.klasse, er fagene i USA nødt til å være noenlunde tilsvarende det han ville tatt i Norge.

Filip medgir at han skal ta med seg læreplanen når han reiser, og rådføre seg med rådgiveren på skolen i Minnesota. Det er viktig at han får booket inn de riktige fagene, slik at han ikke må ta fag om igjen.

Noen fag må han nok likevel ta som privatist. Det gjelder for eksempel norsk. – Norskboka må nok med til USA, smiler Filip, og klapper Linus på ryggen.

Ingen andre

Han vet ikke om noen andre elever på Sørumsand som skal tilbringe 2. klasse i utlandet, og rådgiveren og flere lærere synes det er morsomt at han drar.

– De vil gjerne ha meg tilbake i 3. klasse, slik at jeg kan fortelle andre hvordan jeg har hatt det, og kanskje oppfordre dem til å søke, forteller Filip.

Noen av Filips største fritidsinteresser er foto og film, sammen med det å gå på teater. Inntil nylig var han en del av Trollskogen, hvor han sist var å se i stykket "Oliver Twist". Han håper å få holde på med noen av de samme interessene mens han er i Minnesota også.

Camp først

Når Filip reiser på lørdag, er det først for å delta på en camp i Boston, hvor alle som reiser med EF tilbringer sine to første uker. Det betyr at Filip møter folk fra hele verden, og her er dét å snakke norsk bannlyst:

– Der får vi ikke lov til å prate noe annet enn engelsk, sier Filip, og smiler igjen. På campen er det meningen at ungdommene skal bli kjent med likesinnede, øve seg på engelsk og bli litt bedre kjent med den amerikanske kulturen. Dette er også en av de største grunnene til at Filip reiser.

– Noe av hensikten med å reise over, er å lære seg engelsk som hverdagsspråk, forteller Filip, som aldri har vært i USA før.

Skeptiske

Da Filip først begynte å leke litt med tanken på å reise, var både moren og vennene hans skeptiske. Men i dag er moren til Filip helt sikker på at dette er hans livs sjanse. Vennene har også vent seg til tanken, og med de nye sosiale mediene, som facebook, msn, skype og blogging, er det ikke så vanskelig å holde kontakten med dem hjemme.

Han har alt begynt å blogge om forberedelsene sine til turen. Etter en uke på Mallorca tidligere i sommer, kommer denne uka bare til å bestå av forberedelser, pakking – og venting.

Moren til Filip forteller at sønnen alltid har vært veldig reiselysten. Men Filip har fått høre av EF at i USA må han forberede seg på noe spesielt:

– Du må være obs på at folk kan si "hei" til deg på gata. Jeg har fått beskjed om å forberede meg på et kultursjokk.